Hvileskjær

Vi må dessverre meddele at denne bloggen legges i bero inntil videre. Dette som en følge av at vi ser at vi ikke får  publiseringsfrekvensen opp på et nivå som vi er fornøyd. Dette kommer selvsagt av interne prioriteringer, og resulterer i et aktivitetsnivå som ikke tilsvarer ambisjonene. Derfor vil igjen hjemmesiden bli vår ene stemme på internettet.

Om det er noen av våre samarbeidspartnere som likevel har innspill om potensielle bruksområder for bloggen, er det bare å legge dem inn som kommentarer til denne posten.

Utfasing av PDF-kataloger?

Arkivportalen gir tilgang til en rekke institusjoners bestander.

Et av hovedprosjektene innen ordningsarbeid ved IKA Trøndelag er for tiden innlegging i Asta. Det vil si at alle de gamle katalogene, med tilvekster, sakte men sikkert vil bli tilgjengelig for søk gjennom Arkivportalen. Når alt er lagt over, vil det altså være søkbare kataloger tilgjengelig for både eiere og øvrig publikum. I en overgangsfase, mens registreringsarbeidet pågår, har vi lagt ut de gamle pdf-katalogene for kommuner som ennå ikke er publisert. Dette for at alt materiale skal være tilgjengelig på samme sted.

Også på hjemmesiden ligger fremdeles pdf-katalogene ute for de fleste kommunene. For kommuner publisert på Arkivportalen, ligger det en link til søk på kommunen. Se for eksempel Verdal. Øvrige publiserte kommuner er Mosvik, Orkdal og Røyrvik. I tillegg er store deler av materiale vi har overtatt for Trondheim publisert. Linkene peker til et søk i arkivportalen på arkivnivå og søket er sortert alfabetisk.

Når det gjelder kommuner som Orkdal, så har disse blitt delt opp for å avspeile administrasjonshistorien. I den forbindelse utarbeider vi en grafisk oversikt. Se for eksempel Hemne og klikk linken “oversikt”.  Denne håper vi skal gjøre de tidvis mangfoldige omorganiseringene som har funnet sted siden 1838 og formannskapslovenes inntreden mer oversiktlig. Enn så lenge har vi lagt ut oversikter på Bjugn, Hemne, Frosta og Hitra.

Utover selve punchingen katalogiseres materialet etter en ny nøkkel. Eksempelvis inneholder A-serien møtebøker og forhandlingsprotokoller, F-serier personmateriale, osv. Det arbeides i KAI-miljøet for å få til en nasjonal standardisering av registreringer i Asta

Se ellers Hvordan bruke Arkivportalen.no.

Godt nyttår!

Foto: Peter Van Lancker/Creative Commons Attribution-NoDerivs 2.0 Generic

Og da er vi i gang med et nytt år. Og en ny bloggpost. Fra oppstarten og ut året hadde IKA Trøndelags blogg 1900 visninger fordelt på de 13 postene vi fikk ut. Postene genererte 17 kommentarer.

Vi har vel ikke helt funnet formen her enda. Tilbakemeldinger både i form av kommentarer her og ute i den “virkelige verden”, gjør at vi vil fortsette. Det er vel spesielt orientering om pågående prosjekter og poster av typen KDRS’ rolle for digitale depot som synes å engasjere.

Men her er vi åpen for innspill på det meste. Har du tanker om hva du vil se her? Temaer som bør tas opp? Eller kanskje bidra med en post? Ta kontakt!

Med andre ord: Vi fortsetter vår utflukt ut i bloggosfæren i 2011.

Vendepunkt på veien

Da er vi godt i gang med verkstedturneen. Tre dager med verkstedutvikling i Nord Trøndelag og seks dager med “vanlig” verksted på Sverresborg er unnagjort. Det vil si at vi har besøkt rundt 200 elever. Og rundt 200 elever har levert inn tre-fire tekster hver seg.

Smådrypp
Fra turneen så langt er det to anekdoter som jeg vil trekke frem:

Allerede første dag, på Verdalen, falt følgende ord fra en 8.-klassings munn: “Det er nesten som en fritime jo!“. Visjonen om lystbetont arkivformidling til skoleelever synes innen rekkevidde…

På Sverresborg kom det en mer eurekapreget kommentar. Etter å ha jobbet med en skjebne fanget opp av redningsmisjonen hele dagen, rakte en gutt opp hånda. “Men – dette må jo være noens bestemor?! Eller kanskje oldemor? Eller hun hadde i hvert fall flere søsken, så det må jo være noen i dag som er i slekt med henne!”. Klarte vi å vise at historien består av skjebnene til virkelige mennesker?

Vi har og fått litt pressedekning på prosjektet. Presseklipp og linker til omtale på nett finner du på:www.arkivsenteret.no/nettutstillinger/vendepunkt/

Verkstedutvikling

Politi leter etter en rømt ungpike i Trondheim. Elever ved Levanger VGS dramatiserer materiale fra Redningsmisjonen i Trondhjem. Foto: PKL/IKA Trøndelag.

Ved Levanger VGS og Ole Vig VGS besøkte vi to 3. klasser, mens det på Verdalsøra var en 9. klasse som fikk besøk. Hovedinntrykket er at de fleste syntes konseptet var lærerikt og engasjerende.

Det kom likevel frem at vi måtte presentere mer bakgrunnsmateriale på den aktuelle perioden. Det viste seg typisk gjennom små glipper i beskrivelsen av den materielle hverdagen til rollekarakterene elevene bygger opp.

Et skille med hensyn til alder kom naturlig nok og frem. For de yngre var det nødvendig å påpeke at vi ikke legger vekt på det formale ved en tekst, men innholdet. På den annen side går denne aldersgruppen løs på dramaoppgavene med stort engasjement.

På videregående er naturlig nok produksjonsvolumet høyere med hensyn til tekst. Det er og større rom for friere føringer fra oss i denne aldersgruppen.

Ellers var det tydelig at det som fenger mest, er arkivmateriale som berører historiske personer som er jevnaldrende med elevene selv.

Foto: Erik Olsen Trondhjem, NTNU Bibliotek, O.1691.

Verksted
Alle seks dagene ble brukt på arkivsaker fra Redningsmisjonen i Trondhjem. Tematisk et dramatisk materiale med rømming hjemmefra, fengsel og prostitusjon. Noen av sakene viste seg å være vel tunge.

Dette var journaloppføringer som hadde lite om hjemmeforhold og hvor omskrivingene ble vel mange.

Inger-Johannes billedkavalkade med presentasjon av det historiske bakgrunnsmaterialet fungerte godt. Det er og slående at elevene er gode til å gripe fatt i den informasjonen de faktisk får tilgang til.

Eksempler her kan være at bildet knyttet til tuberkulose, finnes igjen i familiekriser som kom av en lillebrors død som følge av sykdommen. Eller at bilder fra Trondheim Mekaniske Verksted, “gav” faren er arbeidsulykke hvor han mistet armen og derfra gikk veien inn i alkoholismen.

Foto: Ukjent, NTNU Bibliotek, X-Uhjv-83333.

Etter den første dagen strammet vi inn gangen i dagen noe. Like viktig som at elevene forholder seg til gitt tid, er det at vi gjør det samme. Med denne “kontrakten” på plass, har dagene fått bedre flyt.

Det er tydelig i skriveoppgavene at elevene trenger å kunne relatere hendelsene til sine egne erfaringer. Dette for å ha noen kjente utgangspunkt for å skrive ut rollekarakterene. Dette synes og å gi rammer for å nærme seg de mer ekstreme hendelsene og situasjonene knyttet opp til voksenlivet.

Riksrevisjonen om langtidsbevaring av kommunale arkiver

Den 8. september i år nådde vi en betydelig milpæl i arbeidet med langtidsbevaring av kommunale og fylkeskommunale arkiver. Riksrevisjonen slapp endelig sin rapport Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Denne gjennomgangen har vært etterlengtet, og konklusjonene ble som forventet: standarden på arbeidet med langtidsbevaringen av kommunale arkiver er av langt dårligere kvalitet enn det som må forventes. Rapporten går detaljert inn på alle områdene som har betydning for langtidsbevaringen av saks- og rettighetsdokumentasjon, og det er mange emner som vil være interessante å gå nærmere inn på. Hovedkonklusjonen er at det på statlig nivå (Kulturdepartementet og Riksarkivet) har vært for lite fokus på oppfølging av kommunale og fylkeskommunale arkiver, både når det gjelder det faglige og ressursmessige. Jeg finner mange tema som kan være aktuelle å skrive noen ord om, men jeg har valgt ut et som jeg mener er spesielt viktig men likevel enkelt å løse på ganske kort sikt.

Vi som jobber med langtidsbevaring har lenge visst at fagsystemene kommunene bruker til barnevern, oppvekst og andre sosiale tjenester ikke er i stand til å levere data i en slik tilstand at de kan bevares på en fornuftig måte. Dette er den viktigste tekniske hindringen vi har å jobbe med i dag, og har allerede ført til varige tap av viktig rettighetsdokumentasjon for den enkelte bruker av kommunale tjenester. Før leverandørene lager systemer som kan levere fullverdige digitale klientmapper til langtidsbevaring vil andre tiltak for å høyne kvaliteten på bevaringen av enkeltindividers rettighetsdokumentasjon være tilnærmet nytteløse. Riksrevisjonen påpeker også dette meget tydelig i avsnitt 4.2.5 i rapporten (s. 39-40).

Et sentralt spørsmål vil derfor bli: Hvordan skal vi komme dit at kommunene kan forvalte og bevare rettighetsinformasjon for brukerne av kommunale tjenester?

Det første man tenker er at leverandørene av systemene bør innse at de ikke leverer fullverdige systemer og snarest gjøre noe med dette. Hvis leverandørene av systemene tenkte slik ville det helt klart løse dette problemet. Men det er det dessverre lite trolig at dette kommer til å skje av seg selv. Når det gjelder både systemutviklings- og fagområdekompetanse er det er oppegående fagfolk som lager disse systemene, og det er grunn til å anta at de vet om denne svakheten i systemene deres. Problemet ligger heller på det økonomiske: å utvikle ny funksjonalitet koster, og for å skape bedriftsøkonomisk overskudd gjelder det å utvikle minst mulig og selge mest mulig. Å markedsføre at et system har en avleveringsfunksjon har nok ikke vært ansett som et så tiltalende salgsargument at det får kommunale kunder til å kjøpe et bestemt system. Det er nok lettere å fokusere på pene og godt tilrettelagte arbeidsflater.

Og det fører meg til de andre neste aktørene – kommuner og fylkeskommuner. Det vises i Riksrevisjonens rapport til at kompetansen i kommunene generelt ikke er god nok når det gjelder bevaring av digitalt skapte arkiver. I våre kommuner har vi overfor de arkivansvarlige påpekt problemet med fagsystemene så mange ganger at de fleste nok er klar over situasjonen. Men til syvende og sist er det fagavdelingene og IKT-avdelingen som anskaffer systemene, og i disse miljøene er nok bevistheten rundt disse problemstillingene lav, om den eksisterer i det hele tatt. Når nye systemer skal kjøpes inn (eller gamle skal videreutvikles) legges derfor mangelfulle spesifikasjoner rundt eksport og avlevering av informasjon til grunn, og resultatet blir at informasjon fra klientmappene ikke kan langtidslagres i henhold til dagens standarder og retningslinjer.

Tiltakene som må settes i verk for å løse problemet med fagsystemenes manglende muligheter for produsering av dokumentasjon egnet for langtidsbevaring er nærliggende:

1. Personer som er involvert i anskaffelse av fagsystemer i kommuner og fylkeskommuner må oppgradere sin komptanse om plikten de har til å legge til rette for langtidslagring av rettighetsdokumentasjon. Dette er lett tilgjengelig kunnskap og burde være mulig å tilegne seg ved hjelp av et egnet kurs.
2. Den økte kompetansen må så snart som mulig gjenspeiles i kravspesifikasjonene til fagsystemene som er eller skal bli innkjøpt, og en dialog med leverandørene rundt dette må etableres.

For de mest sentrale fagsystemene burde disse tiltakene være mulig å gjennomføre i løpet av 12 måneder. Hvis dette gjøres burde vi i løpet av 2012 ha systemer som klarer å avlevere informasjon som sikrer enkeltpersoners rettigheter til innsyn i sine klientsaker.

Tør vi håpe på det?

Ordning er gøy!

Det skal nok litt overtaling til før eg med handa på hjerte og med ærleg blikk kan sei at ordning er gøy. Men eit er sikkert: du så gøy det er når alle dokument tilhøyrande arkivet er ordna og kome i sin rette boks. Ferdig rensa, ordna, registrert, etikettert og plassert i magasinet.

Når ein held på med ordning av eldre arkiv er det litt spennande om ein kjem over nokre gullkorn, det vere seg spesielle dokument, skriv eller bilete. Oftast er det nok mest ordinære dokument som passerer mellom fingrane.

Dette er eit arbeid som inviterer til tankevandring. Tankane i dag har spunne rundt binders. Eigentleg ei fasinerande oppfinning, men du så mykje frustrasjon den kan vere med å avsløre. Opp gjennom tidene har bindersen vorte nytta i hopetal, vore vel anvendt og brukt i beste meining. Eg kjenner at i dag er eg ingen god ven av bindersen. Endå godt at den ikkje er ei norsk oppfinning. Har fjerna eit utall rustne binders, faktisk var fleire av dei godt rusta fast til papiret. Dei har lete etter seg evige spor, skjemmande spor. Ikkje berre på papira dei skulle holde saman, men på nabopapira i bunken, både over og under. Så vekk med bindersen. Saman med bindersen ryk og knappenåler, metallringar, metallklemmer, plastlommer, plastomslag, gummistrikk, og spiralinnbinding. Medan vanlege stiftar ikkje trengst fjernast. Og til slutt den populære Post-it lappen (gule lappar). Post-it lappen skal som sagt fjernast, men om det er notert saksopplysningar på den skal det takast kopi på vanleg papir og kopien skal leggast i saksmappa.

Dette var litt om kva som skal fjernast når du går i gang med å ordne arkiv.  Eit stikkord er planlegging. Det er ikkje berre å kaste seg ut i det og byrje med ordning. Det er visse reglar, lover og forskrifter som ligg til grunn for ordningsarbeidet. Noko vi kjem attende til utover hausten.

Formålet med ordningsarbeidet er at det skal gå an å finne attende til dei ulike dokument som er i arkivet. Med andre ord arkivet skal gjerast tilgjengeleg og takast vare på for all seinare bruk. Eit arkiv som er ordna og katalogisert vil vere tilgjengeleg og lett å finne fram i. Eit arkiv som er uordna og kanskje til og med kaotisk vil eg driste meg til å karakterisere som bortimot ubrukeleg. Vi kan kanskje sei at verdien til arkivet er knytta opp mot om det kan nyttast som dokumentasjon eller ikkje.

Arkiv – kva er så det?

Eit arkiv vert til for å fungere som internt minne og kjelde til informasjon for arkivskaparen. Med andre ord (her låner eg ord frå Store norske leksikon)   1) dokument som er skapt av eller har kome inn til ei verksemd og er eit ledd i den daglege oppgåveløysing, sakshandsaming og administrasjon. 2) arkivtenesta i verksemda, det vil sei den eininga som utfører arkivoppgåver. 3) lokale der det vert oppbevart arkivdokument og til sist 4) arkivinstitusjon, som tar imot arkiv fra ulike verksemder, oppbevarer og forvalter arkiva og gjer dei tilgjengeleg for  bruk. Sikkert velkjende tydingar av arkiv og bruken av ordet. Likevel ei oppfrisking av ord og tydingar gjer ikkje vondt. Til slutt vil vi ha ei innhaldsrik ordliste vi kan nyttiggjere oss. Og kanskje skulle det siste ha vore det første, kanskje skulle slutten ha vore starten.

Vendepunkt i Nord-Trøndelag

Vendepunkt-prosjektet går sin gang. Etter en periode med research på saker, skal vi straks ut og prøve oss i den ”virkelige verden”.

Før verkstedet tas ut i skolene, skal vi sparre noen runder med noen referansegrupper. Her vil vi se om det materialet vi har funnet interessant, fungerer for ungdommene. Ut fra tilbakemeldingene vi får her, kan arkivsaker og temaer ”vinne eller forsvinne”.

I forbindelse med denne delen av utviklingen av verkstedet, går turen først til Nord-Trøndelag. Det er klart at Verdalsøra Ungdomsskole får besøk av oss mandag 13. september. Ole Vig videregående skole får besøk dagen etter, tirsdag 14. september, og til slutt skal vi til Levanger videregående skole onsdag 15.september.

Vi gleder oss!

KDRS’ rolle for digitale depot

Søknadsfristen for å bli leder i KDRS har nå utløpt, og det har fått meg til å tenke litt rundt hva som bør være KDRS’ rolle i kommunearkivmiljøet.

I rapporten fra 2008 om tjenester i et felles ressurssenter for digitale depot i kommunearkiv-institusjonene (KAI) ble tyve ulike oppgaver for et slikt senter vurdert. En av av disse oppgavene var å etablere et felles sikringslager for digitale depot i KAI, og denne oppgaven er også en av tre som har blitt vektlagt i stillingsutlysningen. De to andre oppgavene er faglig utvikling og kurs/opplæring.

Det er for tiden aktivitet på nasjonalt plan som skal revidere forskrifter og retningslinjer for statlige og kommunale depot. Blant de temaene som diskuteres der er et felles nasjonalt sikringsdepot, og det er grunn til å tro at dette kommer til å realiseres i løpet av de nærmeste årene. Hvis antakelsene om et felles nasjonalt sikringsdepot viser seg å stemme stiller det spørsmålstegn ved en av de tre hovedoppgavene som er tiltenkt KDRS. Skal KDRS bruke store ressurser på å bygge opp et sikringslager når man sannsynligvis må legge det ned igjen (evt. overføre det til en annen organisasjon) i løpet av kort tid? Min mening er at KDRS må avvente og se hva det nasjonale initiativet resulterer i før det settes i gang en oppbygging av et sikringslager – et arbeid som vil kreve store investeringer. Når det blir aktuelt med konkrete prosjekter rundt etableringen av er nasjonalt sikringslager må KDRS delta i disse for å sikre at IKAenes behov blir tatt hensyn til.

Når arbeidet med sikringslager ser ut til å vil bli vesentlig redusert fører det til at jeg stiller meg et annet spørsmål: hva skal erstatte denne aktiviteten i KDRS? Finnes det andre ting KDRS bør gjøre som ikke var prioritert fra starten av? Og her åpner det seg en kjærkommen anledning til å synse litt om hva jeg synes er viktig.

En teknisk tjeneste som også var nevnt konkret i rapporten er etablering av et sikret nettverk for overføring av SIPer (“leveranseinformasjonspakker”). Denne tjenesten vil høyne sikkerheten ved oversendelse fra arkivskaperen til depotet, og kan også brukes ved utsendelse av sensitive arkivsaker (både digialiserte og digitalt skapte) tilbake til arkivskaper.

Jeg har helt fra starten av vært av den oppfatning av at KDRS burde ha som hovedoppgave å standardisere den digitale depottjenesten for KAI-sektoren. Dette innebærer å ta ansvar for kompetanseutvikling, arbeidsrutiner, verktøy og IKT-teknisk infrastruktur i digitale depot. Stillingsutlysningen nevner “faglig utvikling” og “kurs/opplæring”, men jeg synes ikke disse formuleringene framhever godt nok hvilken rolle vi opprinnelig ønsket at KDRS skulle ha.

Og til slutt et annet (litt kontroversielt?) ønske: KDRS bør gå for at servere i digitalt depot primært skal kjøres på Linux-baserte servere. Det betyr også at verktøyene som brukes til bearbeiding av SIPene – både GUI- og kommandolinjebaserte – også vil være fra Linux-miljøet. Det er mange fordeler med å primært gå for Linux i depotet, men det finnes selvfølgelig også ting man må ta ekstra hensyn til. I og med at mange av (alle?) fagsystemene kjøre i et Windows-miljø må f.eks. interoperabilitet være et viktig prinsipp.

Har du en mening om konkrete arbeidsoppgaver/prosjekter KDRS bør fokusere på? Skriv en kommentar nedenfor da vel KDRS blir realisert, og der er viktig at vi gir våre synspunkter om hva vi forventer oss.

Vi er på Arkivportalen!

Nå har jeg akkurat publisert et stort arkiv fra finansrådmannen i Trondheim på Arkivportalen og det er på tide at jeg sier noen ord om hvordan denne informasjonen kan brukes.  På www.arkivportalen.no legges det ut informasjon om hva slags arkiver som finnes i Norge, både statlige, kommunale og private.  Det er ikke mange måneder siden portalen ble tatt i bruk, så foreløpig er informasjonen sparsom.

Når det gjelder oss på Arkivsenteret i Dora har IKA Trøndelag og Statsarkivet i Trondheim publisert omtrent 20 % av sitt materiale, mens Universitetsbiblioteket har publisert omtrent 10 % av sine privatarkiver. IKA publiserer også på vegne av Trondheim kommune/Byarkivet som vi gradvis overtar arkiver fra, fordi de er blitt medlemmer av IKA Trøndelag. Publiseringen er et stort fremskritt siden verken Statsarkivet eller Byarkivet har hatt arkivkatalogene sine på nett før. Når det gjelder Trondheim kommunes arkiver som er overtatt av IKA finnes en oppdatert oversikt her : TKs arkiver hos IKA

Det betyr at hvis du for eksempel søker på Trondheim i Arkivportalen slik jeg har gjort her: Trondheim får du opp info om 922 arkiver som omhandler byen – og dette er bare begynnelsen – det øker på for hver uke. De fleste av disse arkivene kan lånes på vår lesesal på Dora. Enkelte er også digitalisert og kan beskues hjemmefra, disse er merket med ”digitalisert kopi”.  På sikt kan du bestille både lån på lesesal og kopier via portalen, men foreløpig må du ta direkte kontakt med oss på postmottak@ika-trondelag.no når du har funnet noe du vil låne på lesesalen av kommunalt materiale.

Av våre andre medlemskommuner har vi publisert katalogene for Snillfjord, Verdal, Røyrvik, Mosvik, Orkdal og de gamle Melhuskommunene  Horg og  Hølonda.

Hvis noen har spørsmål eller trenger tips om søking på Arkivportalen er det bare å hive seg frempå!! Alt er ikke like intuitivt og det krever litt trening!

IKA Trøndelag elevprosjekt ved NKF

IKA Trøndelag er prosjekt for to linjer ved Norges Kreative Fagskole (NKF) her i Trondheim i høst. To klasser fra Reklame og merkekommunikasjon og to klasser fra Grafisk design, skal få prøve seg på oss.

Reklame og merkekommunikasjon vil starte ballet. De skal utvikle en strategi for hvordan vi skal fremstå tydeligere i forhold til eiere og brukere. Vi har valgt å vektlegge de muligheter som ligger i web 2.0-teknologien og sosiale medier. Linjen henter eksempler fra så vel Pepsi som Sir Winston Churchill i undervisningen. Hvem som passer best som mal for oss, gjenstår å se.

Grafisk design vil ta utgangspunkt i de strategier kommunikatorene kommer frem til. De skal utvikle en helhetlig grafisk profil som dekker våre behov, digitalt så vel som på papir. Dette vil kanskje bli mest synlig i forhold til jobbingen mot en ny hjemmeside.

Elevene kommer totalt med rundt 80 forslag gjennom de to prosjektene. Ved lærernes hjelp, skal vi velge prosjektene vi ønsker å sette ut i livet: Ett kommunikasjonsprosjekt og en grafisk profil.

Vi vil få en grafisk profil tilpasset vårt behov for å kommunisere vår tilstedeværelse. Eller omvendt. Som hanske på hånd. Jamfør vinterens brukerundersøkelse, er det dette vi trenger.

Vi gleder oss!

Mer om:

Reklame og merkekommunikasjon.

Grafisk design.

IKAs brukerundersøkelsen.

Randi Leistad

Hei, mitt navn er Randi Leistad – jeg ønsker også å bidra på bloggen vår. Jeg har vært ansatt i IKA Trøndelag i vel 5 år,  og jeg er rådgiver innen arkivdanning og digitalt depot. Når det gjelder arkivdanning, holder vi forskjellige kurs, vi bistår i forbindelse med overgang til fullelektronisk sak-/arkiv – og ellers det som blir etterspurt. Innen digitalt depot jobber jeg med mottak av avleveringer - og tilrettelegging for bevaring i depot. Dette gjelder både for sak-/arkiv og fagsystemer.

Jeg hadde ikke arkivfaglig bakgrunn da jeg startet her, så det har vært mye å lære. Å jobbe med arkiv er både variert og interessant, og det er utfordringer nok å ta tak i!

Min bakgrunn er hovedsaklig fra IT-sektoren. Etter utdannelse ved EDB-linjen ved Trondheim Ingeniørhøgskole, jobbet jeg bl.a. som systemkonsulent – med utvikling og vedlikehold av programvare i KDM/NIT/IBM – og som utleid IT-konsulent fra Ajilon. Men jeg har også vært produksjonsarbeider, programmeringsassistent, assistent i barnehage m.m.m.

Jeg har valgt en blomst som min Gravatar – av den enkle grunn at jeg alltid har vært glad i blomster, og da spesielt villblomster.

Tone Stakvik

Hei – jeg hiver meg på, med en kort presentasjon av meg og mitt. Jeg er ansatt som rådgiver innen privatarkiv og postene mine kommer til å dreie seg mye om dette temaet + mine andre hovedarbeidsområder som er lesesal/formidling og utarbeiding av rutiner for Astaregistrering/publisering til Arkivportalen.

Arkiv har jeg jobbet med siden jeg var ferdig utdannet historiker i 2005, først i Statsarkivene i Trondheim og Stavanger før jeg kom hit til IKA Trøndelag. Jeg har hatt varierte oppgaver med alt fra ordning av arkiv til kursvirksomhet innen lovverk og innsyn. Jeg er i tillegg utdannet lektor og før jeg havnet i arkivverdenen var jeg lærer i matematikk og naturfag i videregående skole.

Kort om mine arbeidsområder:

IKA Trøndelag er fylkeskoordinator for privatarkiv og dette utgjør ¼ av stillingen min. Hovedoppgaven i år er utarbeiding av en bevaringsplan for privatarkiver i Sør-Trøndelag.

IKA Trøndelag er samlokalisert med andre arkiver, bibliotek og et museum på Arkivsenteret i Dora . Vi har felles lesesal og arbeider både med å gjøre nåværende tjeneste så god som mulig og utvikle lesesalen/publikumsarealet for fremtida.

Fra før har vi registrert våre arkiver i diverse skjemaer som ligger på våre hjemmesider. For ett år siden startet vi overføring av denne informasjonen til databasen Asta som brukes av mange arkivintitusjoner i Norge. Via nettsiden Arkivportalen.no publiserer vi denne informasjonen slik at den blir søkbar for alle og man kan søke på tvers av arkivinstitusjonene, i både kommunalt, statlig og privat materiale. På sikt skal det også knyttes digitaliserte dokumenter til kataloginformasjonen

Synnøve Wiseth – Puslespel

Først av alt vil eg gje all honør og kreditt til Pål for stort engasjement rundt jobb-bloggen. Imponerande og godt jobba. Ikkje like mykje honør for fleire spark bak,  men det trengst nok for å kome i gong Det er ikkje deg det står på, no er det opp til oss andre som skal vere med å blogge rundt smått og stort om litt av kvart vedrørande arkiv og IKA Trøndelag sin kvardag. Kva held vi på med i vår daglege streven? Kva er det som får oss til å nytte raske skritt hit og dit, opp og ned trappetrinn etter trappetrinn, gå gjennom lange korridorar og forbi utallige hyllemeter med arkivboksar? Den som vil henge på vil få sjå etter kvart som kapitla vert skrive i bloggen!

Ein aldri så liten sjølvpresentasjon har eg fått fortalt er på sin plass. Eg er ein av dei som trivst best med lange historier som vert gjort korte. Synnøve Wiseth er namnet. Eg er tilsett som prosjektmedarbeider og har vore ved IKA Trøndelag sidan 1. novmeber 2009, den sist ankomne og nye. Med meg i arkivbaggasjen er erfaring og kompetanse frå arkivet ved Direktoratet for Naturforvaltning og Trondheim Byarkiv. Eit arbeid og oppgåver som eg synest har vore og fortsatt er både spennande og utfordrande. Sidan store deler av arbeidskvardagen er prega av ordning og katalogisering av ulike arkiv vert det det som vert tema eg kjem til å blogge om og rundt. Kva skal til for at det skal vere mogleg å finne fram i eit arkiv? Vonaleg med noko krydder innimellom.

Eg har valgt puslespel som min Gravatar. Mange vil nok sei at puslespel er tidsfordriv og kun det. Men eg er meir fasinert av symbolikken ved puslespel og det fasinerande ved det å løyse oppgåver for å kome fram til ein helskap. Kjenn litt på kjensla du får når siste brikke fell på plass. Oppgåva er løyst, utfordringa er i hamn. Alt passar i kvarandre. Bilete er komplett. Du er i mål.

Pilotprosjektet “Vendepunkt”

Vi (Arkivsenteret (IKA Trøndelag, Statsarkivet i Trondheim (SAT), Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT) og Forsvarsmuseet – Magasin Dora (FMU))), er i gang med et større formidlingsprosjekt. Prosjektet heter Vendepunkt, og bygger på erfaringene fra Dora Devised.

Prosjektet har en kunstnerisk ledelse bestående av Lene Helland Rønningen (dramaturg og dramapedagog) og Marte Huke (forfatter og dramatiker). Disse to er spesialistene, som utvikler en helt ny metodikk for formidling. I skjæringspunktet mellom arkivformidling, dramapedagogikk og tekstutvikling, oppstår kreative rom elvene får utfolde seg i.

Gjennom å ta med arkivmateriale ut til skoleelever, settes Historien i spill. Elevene utbroderer materialet med nye perspektiver gjennom et skriveverksted. Disse tekstene skal i sin tur danne grunnlaget for en teaterforestilling, som spilles for elever i samme aldersklasse.

Vi er nå ferdig med å finne fram ”inspirasjonsmaterialet”. Det vil si et bredt spekter av arkivsaker som er aktuelle for verkstedet. Temaene spenner fra badekultur via raseteori til sosiale forhold. Men, som gitt i tittelen, sentrer vinklingen seg rundt omslag og forandringer: Vendepunktet.

Vi har og kommet frem til en logo som skal brukes for prosjektet. Logoen er utformet av Ole Kristian Øye.

Her er varianten for brevhode:

Og en variant til øvrig bruk:

Ståle Prestøy – blogger hos IKA Trøndelag

Jeg er altså en av dem som skal bidra med postinger på bloggen vår. Jeg har vært anstatt i IKA Trøndelag siden januar 2003, og mitt ansvarsområde har hele tiden vært digitalt depot. Og for dem som lurer på hva vår digitale depot-tjeneste er så innebærer det å sørge for at IKA Trøndelags kan tilby våre eiere (kommuner og fylkeskommuner i trøndelagsregionen) forsvarlig langtidslagring av digitalt skapt informasjon.

Programvareutvikling illustrert...

Jeg avsluttet informatikk-utdanning ved Universitetet i Tromsø høsten 1987 og begynte å jobbe med systemutvikling/-forvaltning i Oslo kommune. Etterhvert gikk jeg over til Statens Datasentral/Posten SDS (som nå er Ergo Group) og også der var systemutvikling hovedbeskjeftigelsen. Siden både jeg og min kjære har vårt opphav nord for polarsirkelen (hhv. her og her) bestemte vi oss i 1997 for å forlate Oslo til fordel for et sted lenger nord, og vi landet altså i Trondheim. Her har jeg jobbet som konsulent og utvikler i ulike bedrifter før jeg begynte i IKA Trøndelag i 2003.

Jeg er så heldig at IKT-faget både er jobben min og en av mine hovedinteresser. Nysgjerrigheten for faget ble vekket i videregående skole på begynnelsen av 80-tallet med programmering i Basic på mikromaskiner. Siden har jeg fordypet meg i utviklingen fra oppstarten på PC-æraen litt senere på 80-tallet, via internett på 90-tallet til web2.0 og sosiale medier på 2000-tallet. I innleggene mine på bloggen vår vil jeg forsøke å relatere arkiv-/depottematikken til teknologier og anvendelser innenfor IKT-verdenen – forhåpentligvis på en informativ og inspirerende måte.

Selv om IKT er en av hovedinteressene mine har jeg likevel nok av fritidssysler å ta av! Felles for disse er at alle har utspring i min grunnleggende interesse for natur og miljø. Ornitologi (også kalt fuglekikking) er hobbyen jeg bruker mest tid på, og jeg reiser Trøndelag (og noen ganger verden) rundt for å se på fugl. Jeg er også sertifisert ringmerker og bruker en del tid i sommerhalvåret på å bidra til at fuglenes trekkruter blir kartlagt. I de siste årene har jeg også begynt å studere insektfaunaen – den mest tallrike dyregruppen i verden. I og med at det finnes så enormt mange insektgrupper har jeg valgt å fokuserer på sommerfugler og biller i starten, for ikke å gape for høyt.